Bella - ett realt hundeliv, bokstavelig talt!

Hei, nå er det flere måneder siden jeg sist snakket til dere her, og det er nok ingen som leser dette lengre. Lesere eller ikke, snart skal jeg komme med en ordentlig oppdatering og fortelle om hvordan jeg har det om dagene. Men min tante Frida fortalte meg nettopp om dette og da må jeg nesten dele det med resten av dere andre der ute!

Foto: Scanpix

Momo er en chihuahua, altså samme rase som meg! Hun er 7 år (49 hundeår) gammel og bor i Japan. Der har hun nettopp blitt ferdig utdannet politihund! Blant alle schæferne og sånt er hun den eneste chihuahuaen i Japan, mest sannsynlig i hele verden, som er politihund. Dette synes jeg er et stort gjennombrudd for rasen min! De fleste som ikke har chihuahua selv sier at vi er helt ubrukelige for andre ting enn pynt. Dette er både sårende og ikke minst helt feil! Levende bevis på at det er helt feil er Momo!
Til Momo: そのようなものと継続！Siga así! (Det betyr "Fortsett sånn!" på japansk, fordi Momo bor i Japan, og på spansk, fordi chihuahuaer er fra Mexico og der snakker de spansk) <3

Vinteren er igjen kommet til Harstad by og nærområdet. Jeg er jo en liten chihuahua fra hjertet av Mexico, og det nordnorske klimaet er ikke akkurat tilpasset meg. Oftest når jeg, tante Bo og onkel Gero går utendørs holder jeg meg ved døren for å unngå enten regn eller snø. Men i dag, litt motvillig, våget jeg meg ut i det tynne laget snø.


Veldig skeptisk angående hele situasjonen...

Onkel Gero, derimot, er et av årets vårbarn og har aldri sett snø før i sitt vesle, lille liv, og synes det hele er fryktelig spennende og morsomt.

Forrige fredag kom en ny hund til huset. Han er lillebroren til min mamma og tanter, altså min onkel, selv om han er 10 måneder yngre enn meg! Han heter Gero. Jeg liker han ikke i det hele tatt. Menneskene i huset duller skikkelig med ham, og jeg skjønner ikke hvorfor. Han er jo skikkelig teit! Han er så klossete at menneskene snubler over han hele tiden, og det er like før han trør på meg. Jeg orker ikke engang tenke på hvor stor han er om ett års tid, fordi da er han så stor at om vi slåss kan han knekke ben i meg! Det hadde ikke vært kjekt. Og så skal han leke HELE tiden! Jeg blir jo lei av det, og trenger å slappe av litt. Da begynner han å bjeffe til meg. Jeg blir lei og knurrer til ham, og da bjeffer han enda mer. Han "angriper" meg både ute og inne. Det er ikke akkurat sånn at jeg ikke orker å slåss tilbake, såpass sterk er jeg, men det er veldig irriterende uansett. Jeg blir veldig lei! Og det er ikke bare meg han angriper, han river menneskene av håret og tygger på alt mulig. Jeg skjønner ikke hvorfor de liker ham så godt! Jeg var også ett lite mareritt som valp, men denne karen tar det altfor langt ut. Vi går ikke så mange turer sammen og det synes jeg er bra, jeg blir lei av ham. Hver gang han drar håper jeg at han ikke kommer tilbake! Først var tante Nikki like sur på ham som jeg, men nå er hun litt midt på treet. De leker og koser litt, men når han angriper meg og hun ser at jeg blir lei, beskytter hun meg, og da blir jeg glad. Tante Nikki er "den voksne" blant oss hundene, så det er hun som tar ansvar og slikt!

Her angriper han tante Frida. Han orker ikke engang posere på bilder! Det er jeg flink til, ha-ha. Håper Gero blir sjalu på meg. Og han får ikke engang kjeft for å angripe dem!

Nå skal onkel Gero få skrive litt:

Hei, eg heitar Gero. Eg har kjemt tell mett nya hus og eg storkosar meg! Eg stortrivas med min mamma, eg vart kjempeglad i ho! Mi nest eldste syster er eg også veldig glad i, eg følgar etter ho overalt. Og min pappa lekar og tøysar med meg og det er artig. Mi eldste systar kose med meg ein gong i blant, eg har ikje hatt sjangsa te å bli særleg godt kjent med ho ennu. Dåttera tell ho eldstesyster blir eg ikje klok på. Ho knurrar og yppar til slåss med meg, og så er det eg som får kjeft? Eg skjynar inganting. Men i dåg blei ho litt snellare, sjølv om hon fremdeilas e ein umuligus. Hon nest yngste systera heite Nikki å ho likar eg godt! Men nån ganga blir ho sur på meg. Om eg e i bur eller e åleina bynne eg å ule og gaule. Ellers er eg ein gladlaks! Eg likar å gå tur og eg likar å få kos!

E eg ikja fin?

Nå skal tante Nikki få skrive litt:
Jeg vet ikke helt hva jeg synes om den nye broren min. Jeg er blitt litt glad i ham men han kan bli ordentlig irriterende. Jeg synes en smule synd på niesen min, de to kniver veldig med hverandre! Og når de dundrer løs på hverandre går jeg til forsvar for Bella, fordi jeg er uten tvil mer glad i henne en denne karen. Han kan bli ett gnagsår ofte. Han skal alltid ha oppmerksomhet og han skal alltid lekeslåss. Det blir ganske røft for Bella. Det er jeg som er den eldste av oss, og det er jeg som blir nødt til å ta ansvar. Jeg viser morsegenskaper ovenfor Bella!

Nå håper jeg at den dusten snart drar og at jeg aldri trenger å se ham igjen!

Heihei! Nå er det skikkelig lenge siden sist! Tre måneder, faktisk! Her har det skjedd så mye spennende og flott at jeg nesten ikke husker alt! Men jeg skal prøve å fortelle litt da:

Måneden som gikk - Mars!
Husker dere min kusine Tindra som var her i fjor sommer? Vel, i mars kom hun og familien på besøk igjen! De var her i påsken! Jeg og Tindra var bestevenner i fjor sommer, og bestevennskapet ble fort gjenopptatt! Vi var sammen ca. hver dag, og det ble veldig trist da de dro 4. april!

En trøtt Tin-Tin og en trøtt Bella en sen mars-kveld.

21. mars var det utstilling her i Harstad! Selv har jeg ikke deltatt i utstillinger enda, men det er kjekt å dra å se på! Spesielt siden matmor skulle delta med han som en dag i tiden kommer til å bli kjæresten min =)... Da matmor hadde litt fri fra ringen fikk jeg si hei til henne! Vi regnet alle sammen med at jeg kom til å knurre og være slem med henne, men jeg overrasket alle! Fordi her hadde jeg ikke glemt noen som helst! Jeg logret som bare det, og gjorde alt jeg kunne for å komme meg bort til henne! Jeg hoppet nesten ut av armene til bestemor, og jeg sleiket min forrige matmor i ansiktet! Tenk det, jeg hadde ikke sett henne på 10 måneder, og husket henne fremdeles godt!

Ca. 31. mars var vi på Aunfjellet på en skikkelig påskefjelltur! Det var veldig koselig, den flotteste dagen hele påsken! Og vet du hva?! Der møtte vi min storesøster Bonnie! Henne har jeg ikke møtt siden slutten av mai 2009! Jeg bodde sammen med henne og mine søsken og min tidligere mamma og matmor da jeg var knøtt, og i mai besøkte de oss, og så traff vi henne tilfeldigvis på Aunfjellet! Alle ble helt begeistrede ovenfor dette lykketreffet, både Bonnies eiere og mine eiere!


Disse to bildene har jeg lånt fra Stine Søskenbarn sin blogg, www.haawt.blogg.no .


Måneden som gikk - April! :
Det kan hende du husker min babykusine Rikke, marsvinet? Og min andre babykusine marsvinet Marie? Vel, vi i familien kom fram til at de ikke får nok oppmerksomhet her og at de ikke har det bra nok her hjemme hos oss. Så de ble tatt med til en gård laaangt vekke herifra, hvor de kommer til å få det sååå mye bedre! Om ikke lenge skal Besta og tante Frida besøke dem, og se om Marie har blitt mer tam (når hun bodde her klarte de aldri å få henne tam, men siden de nå bor på en gård hvor folk alltid er og skal holde på med dem, er de spente og nysgjerrige på om hun er blitt tam)!





Måneden som går - Mai! :
Endelig i denne måneden har snøen gitt slipp og solen kommet fram! Menneskene forteller at de knapt kan huske om det har ligget snø så her lenge før! Vi hadde noen strålende dager med 20 grader og strålende sol, og der har jeg kost meg staselig! Sikkert siden rasen min stammer fra det varme landet Mexico!

Er jeg ikke fin?



Men nå om dagen er det bare styggvær! Det regner og blåser og er kaldt! Det er ikke noe morsomt! Vi håper at godværet snart kommer tilbake! Da skal vi nyte sommeren! Jeg var jo så lita forrige sommer at jeg husker den nesten ikke! Heldigvis har jeg bloggarkivet som minne! ;)

Tante Nikki har klipt seg og ser ikke ut som seg selv! Dette er "sommerklippen" hennes, den fikk hun rundt denne tiden i fjor også! Det er sånn at det ikke skal bli så altfor varmt for henne! Og så har hun blitt 2 år! Hun er godt voksen nå! Vi håper på valper om ett år eller noe lignende!

Her er hun, fin & frank & kortklipt på sin 2-års-dag! Tida går fort!